AI høres kanskje teknisk ut. Fjernt. Litt for spesielt interesserte.
Her inne er det noe annet: dette handler om hverdagen min — og kanskje din.
Jeg lever med kronisk sykdom, et sensitivt indre kompass og en kreativ hjerne som aldri tar pause. Noen dager trenger jeg hjelp til å finne ut hva jeg egentlig skulle. Andre dager trenger jeg en som lytter. Eller dytter. Forsiktig.
Plutselig ble AI — og spesielt ChatGPT — den støtten jeg ikke visste jeg trengte. Ikke som en kald maskin, men som en praktisk, lun lommekniv for dagen: hjelper meg å rydde i hodet, lage planer jeg faktisk klarer å følge, finne middagstips når energien er lav, og gi små påminnelser om at jeg har verdi — også de dagene som er grå.
Hva er dette stedet?
AI og meg er ikke en teknoblogg. Dette er en ærlig utforskning av hvordan kunstig intelligens kan gjøre hverdagen enklere når livet er litt mye, kroppen er trøtt eller tankene spinner i loop. Her deler jeg konkrete eksempler, praktiske prompts du kan kopiere, og ærlige refleksjoner om helse, kapasitet og livsmestring — med en klype humor og varme.
Hva du kan forvente:
- Nysgjerrige eksperimenter og ferdige prompts du kan teste.
- Konkrete verktøy for hverdagslogistikk, kreativitet og selvomsorg.
- Personlige refleksjoner om å bruke AI som støtte — ikke erstatning — for ekte mennesker.
- En dose ærlighet og kanskje en latter eller to.
Hvorfor jeg gjør dette:
Fordi AI ikke trenger å være skummelt eller upersonlig. For meg ble det et stille rom å tenke i — en måte å finne tilbake til meg selv. Hvis du er nysgjerrig, men ikke teknisk, er du på rett sted.
Velkommen hit. Prøv en prompt, les et innlegg, eller si hei i kommentarene — jeg svarer (ofte med et usannsynlig godt middagstips).
— Ann-Cecilie
